Orakelbein

Orakelbein er dyrebein med orakelskrift som blei brukte i Kina i oldtida for å spørja åndene til forfedrane om å føreseia framtida.

Orakelbein blei fyrst ordentleg kjende frå funn ved Anyang i Henan-provinsen i Kina i 1899.

Dei kjem for det meste frå oksebrystbein eller skjelpaddeskal, eller frå plastronbein, dvs. skalet frå undersida til skjelpadda («magedelen», bukskjoldet). Bukskjoldet til skjelpadder har den eigenskapen at det lett sprekk opp ved oppvarming, noko som kjem av at det er eit skal som består av samanhengsla, men ikkje nødvendigvis fullt ut samanvaksne beinplater, sjølv om det ved ytre inspeksjon ofte kan verka vera ei samanhengande glatt flate. Beina som blei brukte likevel kunne koma frå dei fleste alminneleg utbreidde dyr, som kveg og aper, men aldri frå katt eller hund.

Orakelprestane, opphavleg kongen sjølv som den øvste orakelpresten, las sprekkane på beinet eller skalet for å finna svaret på spørsmålet som var rissa inn i beinet.

Spørsmåla som var rissa inn i beina var som regel retta til forfedrane. Orakelkunsten inngjekk slik som eit viktig element av den eldste kinesiske forfedrekulten. Eit saksforhold blei gjerne framstilt i bekreftande eller fornektande form, og stilt parallelt med eit felt som var ubeskrive. I det ubeskrivne feltet blei det bora små hol, og så blei det bora ned glødande bronsestavar i hola. Varmen førte til riss eller sprekkar, og det var desse sprekkane som danna grunnlaget for tolkinga av orakelsvaret.

Inskripsjonane på orakelbeina har i regelen tre seksjonar: Eit spørsmål til orakelet, svaret til orakelet (prognose), og ein kommentar om orakelsvaret var rett (verifikasjon).

Denne forma for kinesisk spådomskunst og prognostisering synest å gå tilbake til midten av Shang-dynastiet, og det var sannsynlegvis i kong Pan Geng si regjeringstid at ho verkeleg slo gjennom. Det var på hans tid at ein omkring 1350 f.Kr. flytta Shang-hovudstaden til Yin. Ettersom det også er funne eit mindre tal orakelbein i hovudstaden han forlét, Ao (Zhengzhou), meiner arkeologane at skikken kan ha byrja noko tidlegare.

På 1970-talet fann arkeologar orakelbein som må ha høyrt heime i Zhou-perioden, nærare bestemt i Vår- og haustannaltida.

Beina er også blitt kalla drakebein. I 1899 oppdaga ein mandarin (embetsmann) frå Qing-dynastiet (1644–1911) at resepten legen hans hadde gitt han nemnde ein tradisjonell medisin kalla «drakebein». Etter nærare undersøking fann han ut at det dreidde seg om eit skjelpaddeskal det var innrissa nokre merkelege teikn i. Mandarinen sende då mennene sine ut for å samla inn slike «drakebein» frå forretningar som selde naturmedisinar, for å få dei undersøkt av vitskapsmenn. Over 4 000 kinesiske teikn lét seg identifisera på beina og skallane.

Det er bevart over 35.000 stykke orakelbeinskrift på skjelpaddekall og oksebein i Det kinesiske nasjonalbiblioteket i Beijing.

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Orakelben» frå Wikipedia på bokmål, den 22. april 2025.

Litteratur

Boltz, William G. (1994). The Origin and Early Development of the Chinese Writing System. American Oriental Series, vol. 78. American Oriental Society, New Haven, Connecticut, USA. ISBN 0-940490-18-8
Fairbank, John King and Merle Goldman (1992). China: A New History; Second Enlarged Edition (2006). Cambridge; London: The Belknap Press of Harvard University Press. ISBN 0-674-01828-1.
Keightley, David N. (1978). Sources of Shang History: The Oracle-Bone Inscriptions of Bronze Age China. University of California Press, Berkeley. ISBN 0-520-02969-0; Paperback 2nd edition (1985) ISBN 0-520-05455-5.
Keightley, David N. (2000). The Ancestral Landscape: Time, Space, and Community in Late Shang China (ca. 1200 – 1045 B.C.). China Research Monograph 53, Institute of East Asian Studies, University of California, Berkeley. ISBN 1-55729-070-9.
Qiu Xigui (裘錫圭) (2000). Chinese Writing. Translation of 文字学概要 by Gilbert L. Mattos and Jerry Norman. Early China Special Monograph Series No. 4. The Society for the Study of Early China and the Institute of East Asian Studies, University of California, Berkeley. ISBN 1-55729-071-7.
Woon, Wee Lee 雲惟利 (1987). “Chinese Writing: Its Origin and Evolution” (in English; Chinese title漢字的原始和演變). Originally published by the Univ. of East Asia, Macau; now by Joint Publishing, Hong Kong.
Xǔ Yǎhuì (許雅惠 Hsu Ya-huei) (2002). Ancient Chinese Writing, Oracle Bone Inscriptions from the Ruins of Yin. Illustrated guide to the Special Exhibition of Oracle Bone Inscriptions from the Institute of History and Philology, Academia Sinica. English translation by Mark Caltonhill and Jeff Moser. National Palace Museum, Taipei. Govt. Publ. No. 1009100250.
Zhōu Hóngxiáng (周鴻翔, W.-G.: Chou Hung-hsiang) (1976). “Oracle Bone Collections in the United States”. University of California Press, Berkeley – Los Angeles – London. ISBN 0-520-09534-0.