Hopp til innhold

Leo XIV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leo XIV
Latinsk navn
FødtRobert Francis Prevost
14. sep. 1955[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Chicago
BeskjeftigelseKatolsk prest (1982–), katolsk biskop (2014–), lekbror, erkebiskop, regular priest, prefect, katolsk misjonær Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedSt. Augustine Seminary High School (–1973)[2]
Villanova University (ukjent1977; akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: matematikk)
Catholic Theological Union (ukjent1982; akademisk grad: Master of Divinity)
Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas (ukjent1984; akademisk grad: Licentiate of Canon Law)
Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas (ukjent1987; akademisk grad: Doctor of Canon Law)
FarLouis Marius Prevost[3]
MorMildred Agnes Martinez[4][3]
SøskenLouis Martín Prevost[3]
John Joseph Prevost[3]
NasjonalitetUSA[5][6][7]
Peru (2015–)[5][6][7]
Vatikanstaten (2023–)[5]
UtmerkelserBailiff Knight Grand Cross of Honour and Devotion of the Order of Saint John (2025)[8]
DåpsnavnRobert Francis Prevost
Valgt8. mai 2025
ForgjengerFrans
Ordinasjon19. juni 1982
Ordinert avJean Jadot
Bispeinnvielse12. desember 2014
Bispeviet avJames Patrick Green
Kardinal30. september 2023
Utnevnt til kardinal avPave Frans
Signatur
Leo XIVs signatur
Våpenskjold
Leo XIVs våpenskjold

Pave Leo XIV (født Robert Francis Prevost; 1955) er Den katolske kirkes overhode og Vatikanstatens suverene statsoverhode. Han ble valgt til den 267. paven under konklavet 8. mai 2025, etter pave Frans' død, og tok navnet Leo.

Prevost er født i Chicago i Illinois, og tilhørte augustinerordenen i sitt tidlige prestelige virke. Han hadde omfattende tjeneste i Peru i periodene 1985–1986 og 1988–1998, hvor han blant annet fungerte som prest, bispedømmets embetsmann, seminarlærer og administrator. Han ble valgt til generalsuperior for augustinerordenen og ledet denne fra 2001 til 2013. I 2015 ble han utnevnt til biskop av Chiclayo, en stilling han innehadde frem til 2023. Samme år ble han utnevnt av pave Frans til prefekt for Dikasteriet for biskopene og president for Det pavelige råd for Latin-Amerika, stillinger som bidro til å styrke hans posisjon som pavekandidat.[9] Han ble kreert til kardinal i 2023.

Leo XIV er den første paven fra Nord-Amerika, den første fra et engelskspråklig land siden pave Hadrian IV (Nicholas Breakspear) på 1100-tallet, og den første paven med både amerikansk og peruansk statsborgerskap. Han er også den første paven fra augustinerordenen, og den syvende fra en orden som følger Den hellige Augustins regel.

Han er den første paven født etter andre verdenskrig, og den første med navnet Leo siden Leo XIII (1810–1903).

Den palestinsk-chilenske kardinal Chomalí spurte kort etter pavevalget den nye pave rett ut hvorfor han hadde valgt navnet Leo XIV. «Han fortalte meg at han er svært bekymret for de kulturelle endringene vi opplever, egentlig en kopernikansk revolusjon – kunstig intelligens, robotikk, menneskelige relasjoner» ... «Han ble inspirert av Leo XIII, som midt i den industrielle revolusjon skrev «Rerum Novarum», som lanserte en viktig dialog mellom kirken og den moderne verden.»[10]

Leo selv bekreftet i en offentlig tale dagen etter at han tok navnet etter pave Leo XIII – også han en kirkejurist – på grunn av et presserende behov for at katolsk sosiallære skulle ta for seg «en ny industriell revolusjon» og «utviklingen innen kunstig intelligens som oppstiller nye utfordringer».

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Robert Francis Prevost ble født den 14. september 1955 ved Mercy Hospital i bydelen Bronzeville i Chicago i Illinois. Hans mor, Mildred (født Martínez) Prevost, født i New Orleans, avla bachelorgrad i bibliotekvitenskap ved DePaul University i 1947.[11][12] Faren, Louis Marius Prevost, var veteran fra U.S. Navy under andre verdenskrig (han kommanderte et infanterilandgangsfartøy i Normandie-landgangen og senere deltok han i Operasjon Dragoon i Sør-Frankrike). Han var senere skoledirektør for Brookwood School District 167 i Glenwood i Illinois. [13][14][15] Robert Prevosts to storebrødre, Louis og John,[16] ble gjenstand for et stort mediepådrag straks resultatet av pavevalget var klart, noe de håndterte med åpenhet og vennlighet.

Faren var sønn av innvandrere fra Italia og Frankrike, mens moren var datter av Joseph Martínez, født i Haiti, og Louise Baquié fra New Orleans, som tilhørte den flerkulturelle gruppen kjent som louisianakreoler.

Robert Francis Prevost studerte matematikk og filosofi ved Villanova University i Villanova ved Philadelphia.[17] Etterpå trådte han i 1977 inn i augustinerordenen (O.S.A.), og avla evige løfter den 29. august 1981.

Han ble presteviet den 19. juni 1982 i augustinernes Collegio Santa Monica i Roma av den belgiske kurieerkebiskop Jean Jadot, pro-prefekt for Det pavelige råd for dialogen med de ikke-kristne, og tidligere apostolisk delegat til USA. I 1985 ble han doktor i teologi med et kirkerettslig arbeid ved Angelicum i Roma. Tema for hans doktordissertasjon var «Den stedlige priors rolle innen augustinerordenen».[18]

Misjonær i Peru

[rediger | rediger kilde]

Fra 1985 til 1987 arbeidet han i territorialprelaturet Chulucanas i Peru, som var augustinsk misjonsmark. Fra 1988 til 1998 arbeidet han i erkebispedømmet Trujillo, også i Peru. Der var han leder for det felles opplæringsprosjektet for augustinrtordenes aspiranter fra vikariatene Chulucanas, Iquitos og Apurímac.

Leder for augustinerne nasjonalt og internasjonalt

[rediger | rediger kilde]

Fra 1998 til 2001 var han provinsialsuperior for augustinerne i Peru. Fra 2001 til 2013 – to valgperioder – var han augustinerordenens generalsuperior.[19]

Bispedømmet Chiclayo i Peru.
Prevost som biskop i Chiclayo i 2018, om den ekstreme fattigdom i regionen.

Titulærbiskop, apostolisk administrator av Chiclayo

[rediger | rediger kilde]

Den 3. november 2014 utnevnte pave Frans ham til titulærbiskop av Sufar og gjorde ham til apostolisk administrator av Chiclayo i Peru.[20] Han ble innført i embedet fire dager etter. Den apostoliske nuntius i Peru, erkebiskop James Patrick Green, bispeviet ham den 12. desember samme år; medkonsekranter var den emeriterte biskop av Chiclayo, Jesús Moliné Labarte, og erkebiskopen av Ayacucho o Huamanga, Salvador Piñeiro García-Calderón.[trenger referanse]

Den 24. august 2015 fikk han peruansk statsborgerskap.[21][22]

Biskop av Chiclayo

[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham den 26. september 2015 til biskop av Chiclayo.[23]

I 2017 kritiserte han president Pedro Pablo Kuczynskis beslutning om å benåde Fujimori, og oppfordret Fujimori «å personlig beklage noen av de store urettferdighetene som ble begått».[24]

Gjennom sosiale medier kritiserte Prevost noen av den politiske venstresidens standpunkter i Peru, og motarbeidet politiske bevegelser som forsøkte å legalisere abort, eutanasi eller løslatelse av personer tilknyttet Sendero Luminoso (han støttet en kampanje i 2018 av peruanske biskoper mot benådning av tidligere terrorister), samtidig som han støttet miljøsaker.

Han uttrykte også solidaritet med venezuelansk innvandring til Peru, og anså dem som ofre for chavismens mangler og de vanskelige tidene som Nicolás Maduros regjering førte med seg (i solidaritet med den venezuelanske opposisjonen).[25][26]

Den 13. juli 2019 kalte pave Frans ham til en femårs periode som medlem av Kleruskongregasjonen[27] og den 21. november 2020 til medlem av Kongregasjonen for biskopene.[28] Fra 15. april 2020 til 26. mai 2021 var han under en sedisvakans dessuten apostolisk administrator av Callao.[29]

Under de peruanske protestene i 2022–2023 til støtte for tidligere president Pedro Castillo uttalte Prevost: «Dødsfallene under protestene utløser stor tristhet og smerte i meg ... Jeg ba om å få bli i Peru; jeg ba til og med den hellige far om det. Det var ikke tiden for å dra derfra.»[30]

Kurieerkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Den 30. januar 2023 eleverte pave Frans ham til erkebiskop og utnevnte ham til prefekt for Dikasteriet for biskopene, og til president for Den pavelige kommisjon for Latinamerika. Embedstilstredelsen var den 12. april 2023.[31]

Pave Frans bekjentgjorde den 9. juli 2023 sin beslutning å kreere erkebiskop Prevost til kardinalprest; det fant så sted den 30. september 2023. Han fikk da også tildelt som sin titulus kirken S. Monica. Den 7. februar 2025 ble han promovert av pave Frans til kardinalbiskop.

Robert Francis Prevost ble valgt til pave 8. mai 2025, på den andre dagen av konklavet som fulgte etter pave Frans' død. Etter han ble pave, tok han navnet Leo XIV.[32] Han åpnet sin første tale som pave med ordene Fred være med dere. Budskapet i talen var fred og rettferdighet.[32]

Synspunkter

[rediger | rediger kilde]

Kirkepolitikk

[rediger | rediger kilde]

I mai 2023 uttalte Prevost at biskoper bør legge større vekt på tro enn på administrasjon.[33] Han tok også til orde for at Den katolske kirke bør gjøre mer for å bekjempe klimaendringer. Under et seminar i november 2024 sa han at «herredømme over naturen» ikke bør være «tyrannisk».[34]

Prevost støtter ikke ordinasjon av kvinner til diakonatet, og uttalte at dette «ikke nødvendigvis løser et problem» og at det «kan skape et nytt problem».[35] Etter at pave Frans i 2023 utnevnte tre kvinner til Dikasteriet for biskoper, kommenterte Prevost at «ofte sammenfaller deres perspektiv fullstendig med det de øvrige medlemmene uttrykker; andre ganger tilfører de et nytt synspunkt som blir et viktig bidrag i prosessen».[36]

Sosiale og politiske spørsmål

[rediger | rediger kilde]

Prevost er motstander av eutanasi og abort.[37] Som biskop av Chiclayo motsatte han seg innføring av pensum om kjønnsteori i peruanske skoler, og mente at «fremming av kjønnsideologi er forvirrende fordi den søker å skape kjønn som ikke finnes».[38] Allerede i 2012 uttrykte han motstand mot homofili, og mente at populærkulturen bidro til «sympati for overbevisninger og praksiser som strider mot evangeliet», med henvisning til «homoseksuell livsstil» og «alternative familier bestående av likekjønnede partnere og deres adopterte barn».[38]

Jesús León Ángeles, en bekjent av pave Leo XIV i Chiclayo, bemerket at Prevost viste omsorg for venezuelanske flyktninger i Peru.[39][40]Twitter har Prevost uttrykt kritikk mot abort, prevensjon og dødsstraff,[41] samtidig som han har uttrykt sympati for George Floyd og rettet kritikk mot USAs president Donald Trump og visepresident JD Vance for deres innvandringspolitikk.[42] I motsetning til pave Frans har Prevost ikke uttalt seg offentlig om krigen i Gaza.[43]

Leo XIV har to brødre: Louis, en militærveteran bosatt i Florida, og John, en pensjonert rektor ved en katolsk skole.[44] Deres mor, Mildred, døde 18. juni 1990, og faren, Louis, døde 8. november 1997.[45][46] I barndommen var Prevost kjent under kallenavnene «Bob» eller «Rob».[47][48][49] Kvelden før konklavet rådførte han seg med sine brødre om valg av pavenavn.[50]

Prevost er amatørspiller i tennis, og har uttrykt ønske om å spille oftere i Roma enn han gjorde i Peru.[51][52] Han er tilhenger av Chicago White Sox, mens moren heiet på Chicago Cubs og faren på St. Louis Cardinals.[53]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ As Actualidad, Mario Espinosa de los Monteros, «Quién es Robert Francis Prevost, el nuevo Papa de Roma elegido en la cuarta votación del Cónclave», verkets språk spansk, utgitt 7. mai 2025, besøkt 7. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Julie Bosman, «Pope Leo XIV Grew Up in the Chicago Area», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 8. mai 2025, besøkt 8. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d www.vaticannews.va[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The New York Times, Jason Horowitz, Motoko Rich, Elizabeth Dias, «Robert Francis Prevost Selects Name Leo XIV as First American Pope: Live Updates», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 8. mai 2025, besøkt 8. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1284904598, besøkt 8. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Christopher White, «The first American pope? This cardinal has the best chance of making history in this conclave», verkets språk engelsk, besøkt 8. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Por Newsroom Infobae, «El cardenal 'papable' estadounidense Robert Prevost también tiene la nacionalidad peruana», verkets språk spansk, utgitt 6. mai 2025, besøkt 7. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Malteserordenen, verkets språk italiensk, www.orderofmalta.int, besøkt 8. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Papst nimmt Rücktritt von Kardinal Ouellet an – Nachfolger steht fest». Katholisch.de. 30. januar 2023. Besøkt 30. januar 2023. 
  10. ^ «Chilean cardinal gives insight to the conclave that elected Pope Leo XIV». Osvnews. 9. mai 2025. Besøkt 10. mai 2025. 
  11. ^ «Obituary for Mildred Prevost». Chicago Tribune. 20. juni 1990. s. 28 – via Newspapers.com. 
  12. ^ Burack, Emily (8. mai 2025). A Guide to Pope Leo XIV's Family. Town & Country. 
  13. ^ Vergun, David (9. mai 2025). «Pope Leo XIV's Father Served in the Navy During World War II». United States Department of Defense. 
  14. ^ «Obituary for Louis M. Prevost». Chicago Tribune. 10. november 1997. s. 6 – via Newspapers.com. 
  15. ^ de Senneville, Loup Besmond (30. januar 2023). «Démission du cardinal Ouellet : un évêque américain placé à la tête du dicastère pour les évêques» (på fransk). 
  16. ^ FitzPatrick, Lauren (5. mai 2025). «From Chicago's south suburbs to helping choose the next pope». Chicago Sun-Times. 
  17. ^ José Antonio Jacinto Fiestas: Biografía de Monseñor Robert Francis Prevost Martínez O.S.A. I: Somos Iglesia (Chiclayo), årg. 2015, juni-heftet, s. 11.
  18. ^ Mario Galgano (30. januar 2023). «Bischof Robert Francis Prevost wird neuer Präfekt des Bischofs-Dikasteriums». Vatican News. Besøkt 8. mai 2025. 
  19. ^ «Augustinians re-elect current Prior General at Chapter meeting». Rome, Italy. Catholic News Agency. 11. september 2007. 
  20. ^ «Rinuncia del Vescovo di Chiclayo (Perú) e nomina dell’Amministratore Apostolico». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. november 2014. Besøkt 3. november 2014. 
  21. ^ «Wer ist der neue Papst Leo XIV.?». Salzburger Nachrichten. 8. mai 2025. Besøkt 8. mai 2025. 
  22. ^ infobae (8. mai 2025). «El papa es ciudadano peruano: Robert Prevost fue elegido como el sucesor de Francisco I». infobae.com. Besøkt 8. mai 2025. 
  23. ^ «Nomina del Vescovo di Chiclayo (Perú)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 26. september 2015. Besøkt 26. september 2015. 
  24. ^ «El Papa León XIV y su relación con Perú, el país que adoptó como hogar y al que dedicó parte de su discurso». Perfil (på spansk). 8. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  25. ^ «Antes de papa, tuitero: los últimos mensajes de Roberto Prevost en X, con fuertes críticas a Trump». El Cronista (på spansk). 8. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  26. ^ «El mensaje que envió Robert Prevost a Venezuela». El Nacional (på spansk). 9. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  27. ^ «Nomina di Membri della Congregazione per il Clero». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. juli 2019. Besøkt 14. juli 2019. 
  28. ^ «Nomina di Membri della Congregazione per i Vescovi». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 21. november 2020. Besøkt 21. november 2020. 
  29. ^ «Rinuncia del Vescovo di Callao (Perú) e nomina dell’Amministratore Apostolico „sede vacante“». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 14. april 2020. Besøkt 14. april 2020. 
  30. ^ «La vida peruana de León XIV en cinco escenas». RPP (på spansk). 8. mai 2025. Besøkt 9. mai 2025. 
  31. ^ «Rinuncia del Prefetto del Dicastero per i Vescovi e Presidente della Pontificia Commissione per l’America Latina e Nomina del successore». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 30. januar 2023. Besøkt 30. januar 2023. 
  32. ^ a b Hauge, Johanna (8. mai 2025). «Ny pave er valgt». NRK. Besøkt 8. mai 2025. «– Fred være med dere, åpnet den nye paven talen sin med. Han hadde tårevåte øyne. | Robert Prevost (69) er den første nordamerikaneren som blir valgt til pave. Han tar pavenavnet Leo XIV.» 
  33. ^ «‘The bishop is a pastor not a manager’ – L'Osservatore Romano». www.osservatoreromano.va (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  34. ^ Burga, Solcyré (8. mai 2025). «Where Pope Leo Stands on Major Issues». TIME (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  35. ^ «Cardinal at Synod on Synodality: ‘Clericalizing Women’ Will Not Solve Problems». NCR (på engelsk). 26. oktober 2023. Besøkt 8. mai 2025. 
  36. ^ «Archbishop Prevost: ‘The bishop is a pastor, not a manager’ – Vatican News». www.vaticannews.va (på engelsk). 4. mai 2023. Besøkt 8. mai 2025. 
  37. ^ Infobae, Por Newsroom (8. mai 2025). «Cardenal Prevost en Xn antes de ser papa: apoyo a inmigrantes y críticas recientes a Vance». infobae (på spansk). Besøkt 8. mai 2025. 
  38. ^ a b Rich, Motoko (2. mai 2025). «There’s Never Been a Pope From the U.S. Could This Cardinal Change That?». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. mai 2025. 
  39. ^ McElwee, Joshua (8. mai 2025). «Prevost, first U.S. pope, supported Francis and shunned spotlight» (på engelsk). Reuters. Besøkt 8. mai 2025. 
  40. ^ «Robert Prevost, cardenal estadounidense con nacionalidad peruana, es el nuevo Papa de la Iglesia católica con el nombre León XIV». BBC News Mundo (på spansk). 8. mai 2025. Besøkt 8. mai 2025. 
  41. ^ Dickinson, Nikki McCann Ramirez,Tim (8. mai 2025). «MAGA Melts Down Over New Pope's Anti-Trump, Pro-Immigrant Social Media». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  42. ^ «The New Pope Doesn’t Seem to Be a Huge Fan of Trump or JD Vance». The New Republic. ISSN 0028-6583. Besøkt 8. mai 2025. 
  43. ^ Haas, Saar (8. mai 2025). «Who is the new pope? His past, LGBTQ views and Gaza stance under the microscope». Ynetnews (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  44. ^ Griffin, Jake (8. mai 2025). «‘It was a shocking moment’: At home in New Lenox, new pope's brother found out like everyone else». Daily Herald (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  45. ^ «Obituary for Mildred PREVOST». Chicago Tribune. 20. juni 1990. s. 28. Besøkt 8. mai 2025. 
  46. ^ «Louis Prevost Obituart». Chicago Tribune. 11. november 1997. s. 204. Besøkt 8. mai 2025. 
  47. ^ «From Chicago's south suburbs to helping choose the next pope». Chicago Sun-Times (på engelsk). 3. mai 2025. Besøkt 8. mai 2025. 
  48. ^ Bosman, Julie (8. mai 2025). «Pope Leo XIV Grew Up in the Chicago Area». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. mai 2025. 
  49. ^ Griffin, Jake (8. mai 2025). «‘It was a shocking moment’: At home in New Lenox, new pope's brother found out like everyone else». Daily Herald (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  50. ^ Griffin, Jake (8. mai 2025). «‘It was a shocking moment’: At home in New Lenox, new pope's brother found out like everyone else». Daily Herald (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  51. ^ Pillar, The. «The American pope». www.pillarcatholic.com (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  52. ^ Pillar, The. «Meet the conclave: Cardinal Robert Francis Prevost». www.pillarcatholic.com (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. 
  53. ^ Lutz, BJ. «Brother answers burning question: Is Pope Leo XIV a Chicago White Sox or Cubs fan?». WGN-TV (på engelsk). Besøkt 8. mai 2025. «"He was never, ever a Cubs fan. So I don't know where that came from. He was always a Sox fan," John Prevost said. But the household was split: mom was a Cubs fan and his father was a fan of the St. Louis Cardinals.» 
  54. ^ www.catholic-hierarchy.org prevost, lest 30. januar 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
Frans
Pave
(liste over paver)
Etterfølger: